Surfing

Surfing er en tilsynelatende enkel vannsport der det gjelder å ri på en bølge ved hjelp av et brett. Alle som har prøvd surfing vet imidlertid at dette er ganske mye mer innviklet enn det høres ut som. Av naturlige årsaker bedrives surfing som regel på havet, men det finnes også muligheter for å surfe på enkelte innsjøer og elver, under de riktige forholdene. I dag finnes det også kunstige bølgebassenger der det går an å surfe. Noen liker også å surfe i kjølvannet av båter.

Å surfe betyr altså å ri på en bølge, i utgangspunktet med eller uten brett, selv om det selvfølgelig er vanligst og enklest å benytte seg av et brett. Det er imidlertid en lang historie av forskjellige urfolk som har drevet med surfing uten brett eller med ulike forløpere av dagens brett. Denne typen surfing ble imidlertid typisk utført liggende eller på allesurfer-1034603_960_720 fire, ikke stående som i dag. Det finnes imidlertid også noe som heter bodyboard som man vanligvis bruker til å surfe liggende. Noen betrakter bodysurfing eller kroppssurfing, dvs. surfing uten brett, som den reneste formen for surfing. Innenfor vanlig surfing skiller man som regel hovedsaklig mellom surfing med langt og kort brett.

Det finnes også andre, relaterte idretter der det å ri bølger kan stå sentralt, som for eksempel windsurfing, kitesurfing,, havkajakk, osv. Her bruker man imidlertid andre måter å få opp farten på enn simpelthen å følge havets bevegelser. Såkalt tow-in surfing er en forholdsvis ny oppfinnelse som ble utviklet for å kunne ri på enda høyere bølger, opptil dobbelt så høye som før. Med tow-in surfing blir surferen dratt av et motorisert fartøy som hjelper surferen å komme opp i en høyere hastighet enn det han kan oppnå på egen hånd.

Historisk har surfing sitt opphav innenfor Polynesias naturmiljø og kultur. De første vestlige observatørene som merket seg denne formen for kroppslig utfoldelse så den trolig på Tahiti på 1760-tallet. Kaptein Cooks etterfølger James King omtalte surfing på Hawaii i 1779. Mark Twain besøkte også Hawaii og oppfattet surfing som en slags nasjonalidrett der. Surfing var visstnok også vanlig på Samoa og Tonga lenge før europeere og amerikanere besøkte disse områdene. Det berettes at kongelige ungdommer fra Hawaii surfet utenfor kysten av California, senere et mekka for amerikanske surfere, så tidlig som i 1885.

Det var imidlertid Henry Huntington, en rik jordeier fra California, som populariserte sporten i USA og dermed gjorde den internasjonalt kjent. Han introduserte surfing på en strand han eide, Redondo Beach, som en slags turistattraksjon. Med større popularitet kom også en teknologisk utvikling, og utstyret ble drastisk endret ved at brettene ble mye kortere enn de 5 meter lange plankene som hadde vært i bruk. George Freeth sto bak denne utstyrsrevolusjonen og begynte å holde oppvisninger utenfor Hotel Redondo, og ble dermed etter hvert kjent som den moderne surfingens far.

I dag er surfing kjent både for de store kravene som settes til tekniske ferdigheter og dristighet, og for en spesiell kultur som du kan lese om andre steder på denne bloggen.